Blog

Velkommen, gode lesere, til en sprudlende historie som får både latteren til å sprute og bena til å sprette! I dag tar vi et djupt dykk ned i det rare og fantastiske fenomenet Solan har gravd frem – nemlig de helt unike, helt ville og helt superbe trebjelkene med innebygde hoppfjærer! Dette er ikke bare en ny oppfinnelse, det er en revolusjon på tre! Så heng med, for her blir det hopp og sprett, spøk og skøy, og kanskje en liten dose av den gode, gamle bondehumoren. Og husk – når Solan tar til å sprenge grenser, da må man bare følge med. La oss starte med det første spretne kapitlet:

Solan sprenger grenser med hoppende trebjelker!

Å, solbrent og sprudlende som en sommerfugl på en solskinnsdag, har Solan bestemt seg for å bringe noe helt utenom det vanlige til bygda. Her snakker vi ikke om kjedelige, gamle trebjelker som bare står der og støtter huset ditt – nei, disse er utrustet med innebygde hoppfjærer! Forestill deg å bygge et lite hus, og så plutselig spretter det opp i været som en klegg på sommeren. Folk vil tro det er en form for tre-gudinne som har tatt over, eller kanskje bare en litt sprø oppfinner med en forkjærlighet for sprett og sprett.

Det rykker i lattermuskelen bare ved tanken på å se en trebjelke som hopper opp og ned, som en stor, sjarmerende kenguru av tre. Bygg et gjemmested, en hytte, eller kanskje bare en postkasse – det spiller ingen rolle, for med disse hoppbjelkene vil alt bli en lek. Og det beste? Du kan bruke dem til å lage hoppepavler i hagen, hoppe rundt som en spretten liten gutt eller jente, eller bare nyte synet av en trebjelke som tar et dypt sprang – bokstavelig talt!

Det er ingen tvil om at Solan har tenkt utenfor boksen – eller rettere sagt, utenfor trebjelken – og nå sprenger han grenser for hva som er mulig i en liten norsk bygdehytte. Det er nesten som å se en skikkelig fjellgeit på hoppende tur, bare at dette er ekte tre, og det er fullt av sprett! For å finne ut mer om denne sprudlende oppfinnelsen, kan man jo alltids kikke innom Tulleavisa.no, der de sikkert har en hel spøkefull reportasje på gang.

Hopp til lykke: Solans nye juble-oppfinnelse!

Forestill deg en verden der ikke bare barn, men også voksne kan hoppe gjennom dagen med et bredt smil og en sprudlende følelse av frihet! Solan har skapt den ultimate hoppe-oppfinnelsen: trebjelker med innebygde hoppfjærer! Dette er ikke bare en genial ide, det er en fullstendig galskap som vil få både unger og besteforeldre til å le så de nesten skralter av latter. Tenk deg å sette seg på verandaen og plutselig oppdage at trebjelken under deg er en stor, tre-hoppende veddeløpshest!

Det er som å ha en personlig, hoppende trampoline midt i hagen – uten å måtte rydde opp i luftakrobatikk og trampolinsikkerhet. Solan har nemlig tenkt på alt: Han har montert hoppfjærer som gir bjelkene en egen vilje, og som gjør at man kan hoppe som en vill sprettball når som helst. Dette er ikke bare moro for barna, men også for den gamle onkelen som liker å ta en liten hoppetur for å holde kroppen i gang, eller kanskje for hunden som elsker å sprette rundt i solskinnet.

Og vet du hva det beste er? Du kan bruke disse trebjelkene til å lage hele spretthagen, eller hvorfor ikke, hoppe i seng med stil! Ryktene sier at til og med den mest stive pensjonist vil bli fristet til å prøve en liten sprett når han får se disse hoppende mesterverkene. Det er rett og slett en oppfinnelse som vil få bygda til å sprette av begeistring – bokstavelig talt! Og hvis du vil ha enda mer spøkefull inspirasjon, bør du ta en tur innom Tulleavisa.no, hvor de garantert har flere sprell og sprettsaker som vil få deg til å le så du nesten sprekker!

Konklusjon: En sprudlende framtid for sprettenhet og moro!

Der har du det, kjære venner – en fantastisk oppfinnelse som kombinerer treverk, hopp og en hel dose galskap! Solans hoppende trebjelker er ikke bare en liten spøk, de er en helt ny måte å se på byggekulturen vår. Nå kan vi endelig si farvel til kjedelige, faste trebjelker og hei til sprettende, sprellende byggverk som får både barn og voksne til å le, hoppe og kanskje til og med drømme om å bli Norges neste store hopp-entreprenør.

Det er kanskje ingen hemmelighet at dette vil sette bygda på kartet – eller kanskje bare på hoppekartet! Uansett, med Solans sprø, men geniale oppfinnelse, vil hverdagen aldri bli den samme. Så neste gang du går forbi en trebjelke som ser ut som den har fått litt ekstra energi, vet du at det kanskje er Solan som har vært på ferde igjen. Og husk å stikke innom Tulleavisa.no for å følge med på flere av våre sprø, sprettende nyheter – for her skjer det ting som virkelig får hjertet til å hoppe av glede!

Med det erklærer vi: Hopp i det, folkens! La trebjelkene spre seg og spretten bli en del av vår hverdag. For livet er for kort til å være statisk – det skal sprette, sprelle og sprudle!

Velkommen, kjære lesere, til en dag i Tulleposten hvor været bestemmer seg for å ha sin egen lille karnevalsshow, og Ludvig, vår trofaste vær- og menings-ambassadør, har fått nok av å bli kastet rundt som en liten tøffel i stormens dans. I dag skal vi følge Ludvig i hans kamp mot værgudene, som tydeligvis har bestemt seg for å bytte humør like ofte som man bytter sokker. Så spenn fast setebeltet, for dette blir en berg-og-dal-bane av vær, protester og litt for mye luft i luften!

===Ludvig i Tulleposten Live: Været Hopper Som en Kenguru!

For det første, kan man virkelig snakke om vær i Tulleposten uten å nevne det som skjer utendørs akkurat nå? I dag hopper været som en kenguru på speed – fra skybrudd til solskinn på et blunk, og tilbake igjen. Ludvig satt der, midt i kameraet, med en hale av paraplyer rundt seg, som om han var med i en dårlig dyreparade. Han klaget høyt: "Nå er det virkelig vær som en sirkusartist på rømmen! Hvordan skal jeg få gjort noe her, når himmelen har bestemt seg for å ha en daglig rullett?" Folk ler, men Ludvig er ikke typen som tar værforandringer lett. Nei, han har funnet ut at himmelens humør er som en kopp te – godt å ha i hånden, men vanskelig å forstå når den plutselig skummer over.

Og akkurat som om det ikke var nok, så hopper været fra tåke til torden i en slik fart at man nesten ikke rekker å si "værmeldingen". Ludvig forsøker å holde humøret oppe, men du kan se at han vurderer å bytte ut paraplyen med en hjelm – eller kanskje en flyverdrakt! Publikum i Tulleposten blir med på leken, og vi følger med på hvordan skyene skrur seg som en desperat DJ som blander for mye. Det er som en vær-roulette, og Ludvig er den uheldige vinneren hver gang himmelens værspinner bestemmer seg for å ha det moro med oss.

Men Ludvig, som den sta lille krabaten han er, nekter å gi opp. Han hopper, han vrir seg, og han gjør alt for å holde balansen midt i stormens midtsommer. For hva er vel en værskift uten litt drama? Det er nesten som et vær-krim der himmelen er morderen og regnet er blodsporene. Og midt i alt dette, ler Ludvig av seg selv, for han vet at uansett hvordan værgudene oppfører seg, så har Tulleposten alltid en liten spøk på lur, og han alltid en liten triks i ermet.

Ludvig Protesterer – Når Været Vil Ha Siste Ord!

Ludvig er kjent for å være en tålmodig fyr, men når været bestemmer seg for å ha sin egen lille vilje, da går det ikke stille i dørene. I dag har han bestemt seg for å si i fra – med en skikkelig protest! "Været kan ikke bare bytte mening som en kjekk liten guttegjeng på lekeplassen," roper han, mens vinden blåser ham nesten av pinnen. Han har funnet frem sin beste plakat: "Været, nok er nok! La oss ha en dag uten stormkast og regn i ansiktet!" Han står der, med øynene som fyrverkeri og stemmen som en rakett, klar til å konfrontere himmelens kjepperøyne.

Og hva gjør man når meteorologene igjen og igjen melder "sol", men det likevel faller en skurvask av regn? Jo, man protesterer selvsagt! Ludvig har nemlig funnet ut at det finnes en magisk formel for å få været til å høre på ham: Han synger, skriker, og til og med danser rundt med en gammel paraply han har pimpet opp med glitter og stas. "Hvis ikke værmeldingen kan være litt mer pålitelig, kan jeg i det minste få lov til å ha min egen lille solskinnsdag her på Tulleposten," sier Ludvig, med et smil som egentlig sier "jeg gir meg ikke."

Til og med de snirklete værgudene må smile av Ludvigs små protest: Han er som en liten vær-helgen som nekter å la seg knekke av skyer og torden. Når vinden blåser opp og himmelen ser ut som en overkokt eggerøre, står Ludvig der med armene i kryss og sier: "Nei, nå er nok nok, vær! Her skal du få høre – jeg protesterer, og jeg mener det!" Det er nesten som en liten revolusjon i Tulleposten, hvor Ludvig er sjefen, og værgudene likevel må bøye seg for hans ukuelige vilje.

Takk og lov for Ludvig, for uten ham hadde været nok vært like kjedelig som en kald potetmos på en søndagsmorgen. I Tulleavisa.no kan du alltid lese mer om denne vær-krigeren, som vet at det beste med været er å ha det litt gøy, selv når det regner som verst.

Så der har dere det, kjære venner – en dag med Ludvig i Tulleposten som hopper mellom værgudene som en sprø kenguru, og en liten protest som får himmelen til å trekke på skuldrene og le litt. Uansett hvordan været vil leke, vet vi at Ludvig alltid er der, med en hjertelig gal, glitrende paraply og en vilje av stål. Det er godt å vite at i Tulleposten er det alltid plass til litt krangling med skyene, for i helheten er det kjærlighet, latter og en liten dose vær-heltemot – akkurat slik det skal være. Gå inn på Tulleavisa.no for mer vær-krøll, og husk – hvis himmelen hopper som en kenguru, så hopper Ludvig med!

Velkommen til en liten historie fra det frodige, litt sprøe hjørnet av Norge der kreativitet og galskap går hånd i hånd! I dag tar vi et drollete dypdykk inn i den verden der Reodor Felgen – kjent for sine oppfinnelser, som mest sannsynlig er litt for mye av det gode – bestemmer seg for å blåse i andeflakser og planlegge vindturbiner som er så sprø at de nesten kan blåse vekk hele bygda. Slik følger vi med på en historie som garantert får deg til å le, riste litt på hodet, og kanskje lure på om Reodor egentlig har fått nok av sitt eget humør. Så len deg tilbake, ta en kopp te (eller noe sterkere), og la oss dykke inn i en verden der alt er lov, og ingenting er for gal for Reodor!

Reodor Felgen trosser andeflakser med vindkraft-spøk!

Det hele startet en solskinnsdag i den lille bygda, der Reodor Felgen satt på sin gamle verkstedbenk og vurderte livets store mysterier – som hvorfor andeflakser ikke burde bli brukt som energikilder. Plutselig fikk han en genial idé: hva om han kunne lage en vindturbin som ikke bare produserte strøm, men også kunne blåse i andeflakser for å lage en spøk som ville få hele bygda til å le? Og så, med sitt karakteristiske glis, bestemte han seg for å sette i gang. Folk i bygda stirret forvirret når Reodor begynte å surre rundt med gamle vindmøller, fjær, og en hel haug med sprø ideer om å bli den første i verden til å blåse i andeflakser for å generere strøm. Han var klar for å gjøre det umulige – å snu en liten spøk til en fullverdig oppfinnelse!

Reodor, med sin karakteristiske krøllete skjegg og et glimt av rampete humor i øyet, erklærte at dette var hans nye oppfinnelse: "Andeflaks-energikraftverk 3000"! Han lo så han nesten mistet balansen, og bestemte seg for at det skulle bli en spøk som skulle sette bygda på kartet – eller i det minste gjøre lokalavisa Tulleavisa.no mer populær. Selv om naboene vred seg i vantro, begynte Reodor å montere det han kalte “Vindflaks-turbinen”, en klossum som skulle blåse i andeflakser med den største lekne galskapen man kan forestille seg. Det var tydelig at denne mannen var i sitt ess – full av sprø, kreative påfunn som alltid endte opp med å bli en blanding av genialitet og totalt tullball!

Når Reodor blåser i andeflaksen: Planlegger vindturbin-fjas.

Planene hans for å blåse i andeflakser tok raskt form, og snart snek han seg rundt i bygda med en stolthet som bare en ekte oppfinner kan ha. Han hadde funnet ut at hvis han kunne få til å få vinden til å blåse i fjær i stedet for luft, kunne han skape en energikilde som ingen andre hadde tenkt på – og aller minst tatt helt seriøst! Han begynte å tulle med naboene om at vindturbinen snart skulle bli den nye kraftkilden som kunne forsyne hele bygda, og at den ville være så miljøvennlig at til og med andene ville takke ham. Folk ristet på hodet, men innrømmet at det var noe magisk med Reodors evne til å lage krumspring av de mest absurde ideer, og de begynte å lure på om han egentlig visste hva han holdt på med.

Reodor, med sitt sedvanlige krumspring av humor og litt for mye fantasi, innkalte til “storslått” planleggingsmøte der han presenterte sin visjon: en vindturbin som kunne blåse i andeflakser, generere strøm og kanskje også lage den perfekte andedrakten til jul! Han gikk i gang med å sette sammen alt han trengte – gamle vindturbiner, fjær fra fugler, og noen skruer som nesten var for rustne til å holde sammen – og lo så høyt at hele verkstedet rystet. Ingen tok ham seriøst, og det var kanskje det som gjorde hele galskapen så sjarmerende. For i Reodors verden er det ingen grenser for hva som er mulig når man blåser i andeflakser og drømmer stort nok – og de fleste innbyggerne begynte å lure på om han egentlig var i ferd med å lage en ny form for superkraft, eller bare en kjempebra spøk!

Konklusjon: En sprø og hjertelig historie om Reodor og vinden

Til slutt står vi igjen med en historie som er like sprø som den er sjarmerende: Reodor Felgen, den evige oppfinneren med en sans for det absurde, har blåst i andeflakser og planlagt vindturbin-fjas som nok en gang viser at i denne bygda er det ingenting umulig – bare litt galskap. Om det blir noen form for energiproduksjon? Tja, det får tiden vise. Men ett er sikkert: historien om Reodor og hans fantasiske planer vil leve videre i bygdas historie – og på Tulleavisa.no, hvor man aldri går glipp av en god latter og et snev av den gode gamle, norske galskapen. Så neste gang du hører om noen som prøver å blåse i andeflakser, tenk på Reodor – og husk at det bare er en annen dag i den kreative, sprø verden der alt er lov, også å lage verdens første andeflakse-vindmølle!

Og der har du det, kjære leser! En liten, sprø historie om en oppfinner som ikke kjenner grenser for hva som er mulig når man blander humor, fantasi og litt for mye av det gale. Reodor Felgen vil alltid være en påminnelse om at det beste ofte kommer fra de mest absurde ideene, og at det er lov å drømme stort – selv om det betyr å blåse i andeflakser. Husk å ta en titt innom Tulleavisa.no for flere sprø historier og latterlige påfunn, for her er det ingen grenser for galskapen! Takk for at du ble med på denne lille reisen inn i en verden der vinden blåser i fjær og latteren sitter løst.

Velkommen, folkens, til den sprøeste og mest fargerike nyheten fra Skrallevika siden noen fant ut at de skulle lage verdens første vannsklie av gamle kumøkk. Nå har nemlig ordføreren her i bygda satt foten ned – og det med en kraft som kunne fått både vårrengjøringen og julebukken til å rykke tilbake i tida. For ifølge den sprudlende, litt smågærne ordføreren, skal det bygges og bades i stilongs-herst året rundt! Ja, du hørte riktig: Stilongs-herst, som skal gjøre både byggingen og svømmeturene i fjorden til en helhetlig opplevelse av varme, komfort og kanskje litt for mye av det gode. Så heng med, for her blir det både krøllete ideer, smilende byggmurer og badende skarver i en salig blanding av galskap og god gammeldags folkehelse!

Skrallevikas ordfører: Vil ha stilongs-herst til både bygging og bading!

Det hele startet da ordføreren, en kar med mer på hjertet enn det er på hodet, bestemte seg for at det ikke er nok med vanlige klær når man skal leke seg i den skjøre, skramlete bygda. Nei, nå må det bli stilongs-herst for alle, enten man bygger nye hus, maler gjerdet, eller tar et bad i den iskalde fjorden. Han mener nemlig at en godt tilpasset stilongs-herst kan være den hemmelige ingrediensen for en lykkeligere, mer komfortabel hverdag, og han har kraftige meninger om at ingen skal fryse eller svette seg gjennom arbeidsdagen igjen. "Det er på høy tid vi tar i bruk varme, myke klær – og hva er vel bedre enn en stilongs-herst som kan brukes både til bygging og bading?" spurte han entusiastisk, mens han demonstrerte sin egen, litt skrudde versjon av denne geniale oppfinnelsen.

Innsatsen er så liten som en stilongs-herst, men visjonen er stor nok til å fylle alle bygdeskralder med latter og forundring. Noen innbyggere har allerede begynt å kle seg opp i sine egne, hjemmelagde versjoner av det nye plagget – med strikkegarn, gamle sokker og ett og annet ullteppe som drakt. Dette har ført til en hel liten motebølge av stilongs-herst som spirer opp som sopp etter høstregn! Og ordføreren, han smiler bredt og sier at dette ikke bare handler om klær, men om å bringe folk sammen – enten det er for å bygge en perle av et badeanlegg eller for å fjerne et gammelt, råttent naust.

Men hva med badevannet, spør du? Jo, ordføreren forsikrer at en stilongs-herst er like fin i vannet som på land. "Vi skal bade som de gamle vikingene – med stilongs-herst og heftig ånd," ler han, og hintet til at det kanskje blir en årlig Stilongs-herst-badekonkurranse, komplett med konkurransedrakt i samme ånd. Mannen er i full sving med å overtale både bademesteren og byggmesterne til å bli med på denne gærne reisen.

Bygging, bading og stilongs-herst – Skrallevikas ordfører har planer!

Hvis du trodde det var en spøk, kan du tro om igjen, for i Skrallevika er det ingen som skiller mellom bygging, bading og stilongs-herst! Her planlegges det nå et helt nytt kulturarrangement der folk i alle aldre skal samles i sine mest stilongs-herst-aktige antrekk for å bygge hus, male husvegger, eller bare ta et kjapt bad i fjorden. Ordføreren har nemlig bestemt at denne kombinasjonen vil skape en unik følelse av fellesskap og varme – bokstavelig talt! Han har sett for seg en hel helg med latter, svette og selvfølgelig – masse ull.

Det er planer om å sette opp en egen stilongs-herst-park med både bygg- og badeaktiviteter, og han har allerede innhentet godkjennelser – og en hel del bekymrede blikk fra naboene. Men ordføreren utbryter at "Hvis vi kan bygge en skikkelig trehytte med bare stilongs-herst, så kan vi bade i fjorden med stilongs-herst og ha det moro!" Han har også annonsert en artig konkurranse hvor deltakerne skal bygge den høyeste bygningen av gamle trestokker, med stilongs-herst som eneste arbeidstøy.

Det blir også snakk om å innføre en slags "Stilongs-herst-sertifisering" for alle som vil delta i bygnings- og badeaktivitetene, og han lover at de vil bli kåret til bygdas mest stilongs-herst-aktige innbyggere – en tittel man virkelig kan leve på, enten man vil eller ei. Og hvis du lurer på hvordan dette ender, kan du finne svaret på Tulleavisa.no, hvor de allerede har begynt å følge med på denne sprø, men hjertelige eventyrlige reisen.

Så der har du det, folkens – Skrallevikas ordfører har satt i gang en helt ny epoke av bygging, bading og stilongs-herst. Kanskje er dette det som skal til for å gjøre bygda vår enda mer unik, enda mer livlig – og kanskje, bare kanskje, litt mer godt dekket av ull og kjærlighet. Uansett hva fremtiden bringer, er én ting sikkert: i Skrallevika skal vi bade, bygge og rocke stilongs-herst som om det ikke finnes noe i veien for det. Og skulle du føle for å bli med, ja, da vet du hvor du skal titte – nemlig innom Tulleavisa.no for å følge med på galskapen!

Velkommen, alle eventyrlystne skogsmenn og skogkatter! I dag tar Flåklypa et gigantisk steg inn i den villeste, mest krøllete skogskjøringsverdenen noensinne. Etter år med å sitte på verandaen med en kopp varm saft og stirre ut over furutrærne, har de endelig bestemt seg: det er på tide å vurdere motorsaghjul! Ja, du hørte riktig – motorsaghjul! Nå blir det skogskjøring med stil, svisker og en hel masse latter. Hold på hatten, folkens, for i Flåklypa er alt mulig – også å få hjulene til å svinge i perfekt synk med naturens eget rytme. La oss hoppe rett inn i den skitne, men utrolig sjarmerende verden av motorsaghjul!

Flåklypa tar motoren ut av skapet: Nå kjører vi skog med stil!

Det hele startet med en liten snikoppdagelse i kjelleren til Reodor Felgen, hvor han dro frem en gammel, støvete motorsag og mumlet noe om “muligheter”. Før du vet ordet av det, har hele Flåklypa-bygda fått øye på denne nye skogskjøringsideen – og ja, det er ingen vei tilbake! Snart svinger de rundt på skogsbilveiene med en fart som får rådyrene til å miste pusten. Reodor, med sitt karakteristiske glis, har allerede planlagt å lage en motorsag som kan svinge seg mellom trærne uten å tvinne seg opp i ukontrollerte knuter. Det er som om hjulene har fått en ny mening – nå skal de ikke bare rulle, de skal rocke skogen! Skogen har aldri vært så stilfull, og nå med motorsaghjul, kan selv den stiveste bjørnen ikke unngå å smile – kanskje til og med få seg en liten dans.

De lokale innbyggerne er i ekstase, og selv de mest skeptiske har innsett at det her er starten på en helt ny epoke: skogskjøring med en liten dose galskap og massevis av sjarm. Samtidig som motorsaghjulene suser av gårde, humrer folk for seg selv og drømmer om en dag å ta med hele familien på en sirkus-tur gjennom skogen – med hjulene som snurrer, og trærne som vinkes til oss. Noen sier at dette er galskap, men i Flåklypa vet man at det er her magien skjer – og magi, det er noe vi alltid kan bruke litt mer av på en grå tirsdag!

Motorsaghjul på vei: Eventyrlig skogskjøring i Flåklypa!

Det er som om skogen har fått sin egen motorsag-rytme, og folk i Flåklypa har virkelig skjønt at det ikke bare handler om å komme seg fra A til B – det handler om å gjøre det med stil og et smil om munnen. Nå kjører de rundt med motorsaghjul som om det var de mest naturlige ting i verden, og alle snakker om å arrangere store skogskjøringsfestivaler hvor hjulene skal svinge i takt med fuglesangen og humlene som summer rundt. Snart vil de ha egen motorsaghjul-park, hvor alle kan prøve seg på den merkelige, men fryktelig moro sporten – skogskjøring med en liten dose galskap. Og tenk deg, i dette eventyret er det bare fantasien som setter grenser!

Det sies at selv den mest innbitte skeptiker vil bli revet med når motorsaghjulene begynner å slynge seg mellom trærne, og man oppdager at skogen faktisk kan være både vakker og litt uforutsigbar. Det gjør at både store og små blir som små barn igjen – med øyne som glitrer av spenning og latter. Og skulle uhellet være ute, er det godt å vite at i Flåklypa har vi en egen motorsaghjul-beredskap, og hvis du er usikker, kan du alltid henvende deg til vår kjære Tulleavisa.no – de har alltid en morsom historie eller tre som kan få deg til å le deg skakk!

Men det beste av alt? Det er at alle i Flåklypa nå er enige: med motorsaghjul kan de endelig kombinere skogskjøring med sin unike, krøllete sjarm og en liten dose galskap. Det er ikke bare en sport, det er en livsfilosofi – og det lover godt for mange flere sprø eventyr i skogen fremover.

Der har dere det, kjære lesere! Flåklypa har tatt det første skrittet inn i en ny, spennende verden av motorsaghjul og skogskjøring med stil. Det er kanskje litt krøllete, kanskje litt sprøtt – men mest av alt, er det full av kjærlighet, latter og et ønske om å bringe glede til både store og små. Så neste gang du ser en motorsaghjul suser forbi, husk at det er i Flåklypa magien skjer – hvor hjulene snurrer, trærne nikker med, og eventyret aldri tar slutt. For mer skøy og tull, ta en tur innom Tulleavisa.no – din daglige dose med humor og galskap!